Sure Al-Ahzab — Vers 40

Forklaring av enkeltord:

• Abā: far.
• Khātam an-nabiyyīn: den siste av profetene, den som forsegler profetrekken.

Tolkning av verset:

Muhammad (fred og velsignelser være med ham) var ikke far til noen av deres voksne menn. Dette betyr at han ikke var biologisk far til Zayd ibn Hāritha (må Allah være fornøyd med ham), som var hans adoptivsønn. Derfor var det ingen hindring for at profeten (fred og velsignelser være med ham) kunne gifte seg med Zayds fraskilte kone, Zaynab bint Jahsh, etter at hennes ventetid var over. Dette var for å oppheve den gamle arabiske skikken med å behandle adoptivsønner som biologiske sønner. Men profeten (fred og velsignelser være med ham) var derimot Allahs sendebud til alle mennesker, og han var den siste av profetene. Det finnes ingen profet etter ham, verken før eller etter Dommedag. Selv om ʿĪsā (Jesus) (fred være med ham) vil vende tilbake til jorden ved tidens ende, så er han en profet som ble sendt før Muhammad (fred og velsignelser være med ham), og han vil følge Muhammads sharia og be mot hans qibla (bønneretning). Dermed er Muhammad (fred og velsignelser være med ham) den siste profeten i sann forstand. Og Allah kjenner til alle ting, ingenting er skjult for Ham, verken av det som skjer eller det som skal skje, og Han vet hva som er best for Sine tjenere.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Verset bekrefter at profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) er den siste av alle profeter og sendebud, og at ingen profet vil komme etter ham. Dette er en grunnleggende sannhet i islam som styrker troen på at islam er den endelige og fullstendige religionen.
2. Verset opphever den urettferdige skikken med å gi adoptivbarn samme status som biologiske barn, og viser at islam kom for å korrigere sosiale normer som strider mot naturen og rettferdigheten.
3. Verset viser Allahs fullkomne kunnskap og visdom i alle sine avgjørelser og lover, noe som oppfordrer den troende til å overgi seg fullstendig til Allahs vilje og stole på Hans visdom i alle forhold.
4. Dette verset gir også glede og trygghet til muslimene, fordi det bekrefter at deres profet er den siste og beste av profetene, og at hans budskap er gyldig for all tid og for alle mennesker.