Sure Saba — Vers 52

Forklaring av vanskelige ord:

• At-tanāwush (التَّنَاوُشُ): Å gripe, å nå eller å ta imot noe. Her betyr det å oppnå eller motta troen.
• Min makānin ba'īd (مِن مَّكَانٍ بَعِيدٍ): Fra et fjernt sted. Dette betyr at de er langt unna stedet hvor troen kan bli akseptert.

Tolkning av verset:

Når de vantro får se straffen i det hinsidige livet med egne øyne, og de innser at de er fortapt, vil de si: «Vi tror nå på ham» – det vil si på Profeten Muhammed (fred være med ham) og på det han brakte. Men hvordan kan de oppnå troen på dette tidspunktet? Hvordan kan de gripe den fra et så fjernt sted? Troen og omvendelsen var ment å skje i denne verdenen, mens de levde og hadde muligheten til å handle. Nå er de i det hinsidige livet, hvor døren til omvendelse er lukket for alltid. De har forlatt den verden hvor tro ble akseptert, og befinner seg nå i en verden hvor bare straff og belønning gjelder – ikke nye handlinger. De er altfor langt unna muligheten til å tro, og deres forsøk på å tro nå er nytteløst og vil ikke bli akseptert.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen må komme i tide – i denne verdenen, før døden og før dommens dag. Å utsette troen og omvendelsen er en farlig selvbedrag, for ingen vet når muligheten forsvinner.
2. Allahs nåde er stor i denne verdenen, hvor Han aksepterer omvendelse og tro uansett hvor stor synden er. Men denne nåden har en tidsramme, og etter døden er den ikke lenger tilgjengelig.
3. Verset advarer oss sterkt mot å vente til siste øyeblikk med å tro og handle rettferdig. Det minner oss om at vi må utnytte livets gave til å søke Guds velbehag før det er for sent.
4. Det viser også at ingen kan redde seg selv på dommens dag gjennom tomme ord eller angrerop – handlinger i denne verdenen er det eneste som teller, og derfor må vi prioritere å gjøre gode gjerninger nå.