Sure Fatir — Vers 37

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• يَصْطَرِخُونَ: De roper og skriker med høy og fortvilet røst.
• النَّذِيرُ: Advarselen, som refererer til Profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham), eller Koranen, eller grånende hår som et tegn på at alderdommen nærmer seg.

Tolkning av verset:

De vantro som befinner seg i helvetes ild, roper og skriker i sin fortvilelse og ber: «Vår Herre, ta oss ut herfra og send oss tilbake til det jordiske liv, så skal vi gjøre gode gjerninger som er annerledes enn det vi pleide å gjøre – vi skal tro i stedet for å være vantro, og vi skal adlyde i stedet for å synde.» Da får de svaret, som er en irettesettelse og bebreidelse: «Gav Vi dere ikke et langt liv, en periode som var lang nok for den som ønsket å tenke etter og ta lærdom, til å vende tilbake til Gud og gjøre gode gjerninger? Og kom ikke advarselen til dere, gjennom sendebudet som advarte dere mot denne dagen?» Så sies det til dem: «Smak da straffen, for de som undertrykker seg selv gjennom vantro og synd, har ingen hjelper som kan redde dem fra Guds straff eller lette den for dem.»

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Guds rettferdighet, for Han gir menneskene tilstrekkelig tid og sender advarsler før straffen, slik at ingen skal ha unnskyldning på dommens dag.
• Det understreker viktigheten av å utnytte livet og helsen til lydighet og gode gjerninger, før det er for sent.
• Det advarer mot å utsette bot og anger, for når døden kommer, vil angren ikke lenger være til nytte.
• Verset viser at ingen kan hjelpe eller redde en synder fra Guds straff, og at den eneste redningen er å vende tilbake til Gud i tide.
• Det minner oss om Guds store nåde, ved at Han gir oss livet som en mulighet til å rette opp våre feil og oppnå Hans tilfredshet.