Sure Ya-Sin — Vers 78

Ord og uttrykk i verset:

• «Ramīm» (رَمِيم): betyr knokler som er blitt fullstendig oppløst, smuldret og forfalt til støv etter lang tid i jorden.

Tolkning av verset:

Denne personen, som fornektet oppstandelsen, kom til oss med et eksempel som ikke burde ha blitt nevnt – han sammenlignet Skaperens makt med det skaptes makt, og viste dermed sin uvitenhet. Han glemte hvordan han selv ble skapt i begynnelsen – fra en ubetydelig dråpe sæd – og at Han som skapte ham fra ingenting, også er i stand til å gjenskape ham. Han sa, mens han knuste knoklene i hendene sine: «Hvem kan gi liv til knoklene når de er blitt til smuldrende støv?» Han overså at den Allmektige som skapte alt fra intet, har makt til å gjenopplive det som er forfalt, og at Han som ga liv første gang, også vil gi liv igjen på oppstandelsens dag.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at mennesket ikke bør måle Skaperens makt med sin egen begrensede forstand, for Guds makt er ubegrenset og overgår all menneskelig fatteevne.
• Det minner oss om at den som skapte oss fra ingenting, uten tvil har makt til å gjenopplive oss etter døden – dette styrker troen på oppstandelsen og livet etter dette.
• Verset advarer oss mot å glemme vår egen skapelse og vår opprinnelse, for den som husker hvordan han ble skapt, vil ikke tvile på Skaperens evne til å gjenskape.
• Det oppfordrer oss til å bruke fornuften til å betrakte skaperverket rundt oss, for i skapelsen ligger det tydelige bevis på Guds storhet og makt.