Sure As-Saffat — Vers 126

Forklaring av enkeltord:

• رَبَّكُمْ (rabbakum): Deres Herre, den som har skapt dere, oppdratt dere og sørger for dere.
• آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ (ābā'ikum al-awwalīn): Deres tidligere forfedre, de som levde før dere.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av profeten Eliās' (elias') tale til sitt folk, israelittene. Han minner dem om at Allah alene er deres Herre, den som har skapt dem og gitt dem liv, og som også er Herre over deres forfedre som levde før dem. Verset understreker at Allah er den eneste som fortjener tilbedelse, fordi Han er skaperen av alt – både de nålevende og de tidligere generasjonene. Ingen annen, verken avguder eller andre skapninger, har noen rett til tilbedelse, for de er selv skapt og avhengige av Allah. Dette er en logisk og klar påminnelse om at tilbedelse kun skal rettes mot Ham som har skapt alt og som opprettholder alt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at kjennskap til Allah som skaper og Herre er grunnlaget for all tilbedelse. Når vi forstår at Han har skapt oss og våre forfedre, blir det naturlig å underkaste oss Ham alene.
• Det minner oss om viktigheten av å følge profetenes budskap, som alltid begynte med å oppfordre folket til å tilbe Allah alene og forlate avgudsdyrkelse.
• Verset viser at Allahs omsorg og herredømme omfatter alle generasjoner – fortid, nåtid og fremtid – noe som gir oss trygghet og tillit til Ham.
• Det oppfordrer oss til å reflektere over vår egen opprinnelse og historie, slik at vi kan se Allahs tegn i skapelsen og dermed styrke vår tro.
• Til slutt lærer verset oss at sann monoteisme (tawhīd) er kjernen i islam, og at all ros og tilbedelse kun tilkommer Allah, som er den eneste sanne Herre og Skaper.