Sure Sad — Vers 35

Ord og uttrykk i verset:

• "Ighfir lī": Tilgi meg, dekke over mine synder og unnskyld meg.
• "Wa hab lī": Og gi meg.
• "Mulkan lā yanbaghī li-aḥadin min baʿdī": Et kongedømme/herredømme som ikke passer for noen etter meg – det vil si et som ikke skal tilkomme noen annen etter meg.
• "Al-Wahhāb": Den Som gir i overflod, Den Som skjenker gaver uten å regne.

Tolkning av verset:

Profeten Salomo (Sulaymān) – fred være med ham – vendte seg til sin Herre etter den prøvelsen han hadde gjennomgått, og ba om to ting: For det første ba han om tilgivelse for sine feil og mangler, og for det andre ba han om et enestående herredømme som ingen etter ham skulle få maken til. Dette var ikke et uttrykk for verdslig grådighet eller maktbegjær, men et ønske om en spesiell gave fra Allah som skulle være et tegn på Hans gunst og en styrke for ham i å lede folk mot sannheten. Han ba om noe som var unikt for ham blant menneskene, og han la til: "Du er virkelig Den Som gir i overflod" – det vil si at Allah gir det Han vil, til hvem Han vil, uten begrensninger. Dette viser Salomos ydmykhet og hans erkjennelse av at all makt og alle gaver kommer fra Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• En troende skal alltid vende seg til Allah med bønn, både i gode og vanskelige tider, og kombinere bønn om tilgivelse med bønn om det som er godt og nyttig.
• Det er ingen motsetning mellom å be om verdslige goder og å være oppriktig overfor Allah, så lenge hensikten er ren og man ikke lar seg forlede av makten.
• Allah elsker at Hans tjenere anerkjenner Hans egenskaper, som "Al-Wahhāb" (Den Som gir i overflod), og at de ber til Ham med tillit til Hans gavmildhet.
• Et ønske om å utmerke seg i det gode, og å bruke det man har fått til å tjene Allah og Hans skapninger, er en prisverdig ambisjon for en troende.