Sure Sad — Vers 36

Ordforklaringer:

• Rukhā'an (رُخَاءً): Myk, lett og behagelig – uten voldsomhet eller motstand.
• Ḥaythu aṣāb (حَيْثُ أَصَابَ): Dit han ønsket eller hadde til hensikt å dra.

Tolkning av verset:

Vi (Allah) besvarte profeten Sulaymāns (Salomos) bønn og underkastet vinden for ham. Den fløt mykt og lett etter hans befaling – til tross for dens styrke og hastighet – og bar ham dit han ønsket å reise. Dette var et mirakel og en spesiell gave fra Allah til ham, som et svar på hans ydmyke bønn om et enestående kongedømme. Vinden ble et lydig redskap i hans hånd, og den beveget seg med ham og hans følge over store avstander uten hindringer, noe som viste Allahs absolutte makt over naturen og Hans evne til å underlegge den for Sine rettferdige tjenere.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Kraften i oppriktig bønn: Da Sulaymān ba til Allah med et oppriktig hjerte og ydmykhet, svarte Allah på hans bønn og ga ham det ingen annen hadde fått før ham. Dette lærer oss at oppriktig bønn til Allah kan åpne dører som virker umulige.
2. Allahs makt over naturen: Allah som skapte vinden, kan også kontrollere den og underlegge den for Sine tjenere. Dette styrker troen på at ingenting er umulig for Allah, og at alle naturkrefter er under Hans kommando.
3. Velsignelsen ved å be om det gode: Sulaymān ba ikke om makt for selvopphøyelse, men for å tjene Allahs sak og utføre rettferdighet. Dette minner oss om at vi bør be om det som er til nytte for oss i både denne verden og det hinsidige, med en intensjon om å gagne andre.
4. Tålmodighet og tilgivelse: Verset kommer etter en prøvelse som Sulaymān gjennomgikk, og hans tilbakevending til Allah med anger. Dette viser at selv de beste av Allahs tjenere kan bli prøvd, men at oppriktig omvendelse fører til Allahs gunst og sjenerøse belønning.
5. Allahs gavmildhet: Allah ga Sulaymān et kongedømme som ingen etter ham ville få, som en belønning for hans takknemlighet og lydighet. Dette oppmuntrer oss til å alltid være takknemlige for Allahs gaver og bruke dem i Hans vei.