Sure Az-Zumar — Vers 4

Forklaring av enkeltord i verset:

• `لَّوْ أَرَادَ`: Dersom Han hadde ønsket eller villet.
• `لَّاصْطَفَىٰ`: Da ville Han ha utvalgt eller valgt ut.
• `سُبْحَانَهُ`: Han er opphøyet og ren for alle mangler og utilbørlige egenskaper.
• `الْقَهَّارُ`: Den Allmektige som undertvinger og har fullstendig makt over alle sine skapninger.

Tolkning av verset:

Dersom Allah – den Opphøyde – hadde ønsket å ta seg et barn, slik noen påstår, så ville Han ha utvalgt fra sine skapninger det Han selv måtte ønske. Men siden Han ikke har gjort dette, er det et klart bevis på at Han er langt opphøyd over en slik handling. Allah er ren og fri for det som de vantro og avgudsdyrkerne hevder om Ham, nemlig at Han skulle ha en sønn eller en partner. Han er Den Ene, Den Unike i sin essens, sine egenskaper og sine handlinger – uten noen likemann eller partner. Han er Den Allmektige som har fullstendig makt over alle sine skapninger, og alt i himlene og på jorden er underkastet Hans vilje og styre. Ingen kan motsette seg Ham, og alle er avhengige av Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at Allah er fullstendig uavhengig og ikke trenger noen sønn eller partner, og at Hans majestet er langt hevet over slike menneskelige egenskaper.
• Det styrker troen på Allahs enhet (tawhid) og renser hjertet fra enhver form for avgudsdyrkelse eller vrangforestillinger om Ham.
• Verset minner oss om Allahs absolutte makt og autoritet, noe som fyller den troende med ydmykhet og underkastelse overfor Ham.
• Det gir oss trygghet og ro i hjertet, fordi vi vet at vi tilber en Skaper som er fullkommen, mektig og rettferdig, og som aldri gjør noe forgjeves eller utilbørlig.