Sure An-Nisa — Vers 125

Forklaring av enkeltord:

• Aslama wajhahu: Å overgi sitt ansikt, det vil si å underkaste seg helhjertet og oppriktig for Allah.
• Muhsin: Den som gjør gode gjerninger med oppriktighet og i samsvar med Allahs lov.
• Millata Ibrahim: Abrahams religion og vei, som er ren monoteisme (tawhid).
• Hanifan: Den som vender seg bort fra all falsk tro og avgudsdyrkelse, og søker den rene og sanne troen på én Gud.
• Khalilan: En nær og inderlig venn; i denne sammenhengen betyr det at Allah har utvalgt Abraham med en spesiell og fullkommen kjærlighet.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som understreker at ingen har en bedre religion enn den som fullstendig overgir seg til Allah – både i sitt indre (hjertet) og ytre (handlingene) – og som samtidig er en muhsin, det vil si en som utfører gode gjerninger med oppriktighet og i tråd med Allahs retningslinjer. En slik person følger Abrahams vei, som er kjennetegnet av ren monoteisme og avstand fra all avgudsdyrkelse og overtro. Abraham var en hanif, en som vendte seg bort fra all falskhet og søkte sannheten. Allah utvalgte Abraham og gjorde ham til sin khalil, en nær venn, på grunn av hans fullkomne hengivenhet og lydighet. Dette viser at den høyeste graden av tro og hengivenhet fører til en spesiell nærhet til Allah.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann religion handler ikke bare om ytre ritualer, men om en dyp og inderlig overgivelse til Allah med både hjerte og handlinger.
• Å følge profeten Abrahams vei er en kilde til styrke og veiledning, fordi den representerer ren og uforfalsket tro på én Gud.
• Allah belønner dem som er oppriktige og hengivne med en spesiell nærhet og kjærlighet, slik Han gjorde med Abraham.
• Dette verset oppmuntrer muslimer til å søke den høyeste graden av tro ved å kombinere indre oppriktighet med ytre gode gjerninger, og ved å følge de rene profetiske veiene.