Sure An-Nisa — Vers 160

Forklaring av enkeltord:

• Ẓulm (ظُلْم): Urettferdighet, overtredelse og synd.
• Hādū (هَادُوا): De som bekjenner seg til jødedommen.
• Ṭayyibāt (طَيِّبَات): Gode og rene ting, herunder tillatte matvarer.
• Ṣadd (صَدّ): Å hindre eller avvike fra noe.
• Sabīl Allāh (سَبِيلِ اللَّهِ): Allahs vei, det vil si islam og den rette troen.

Tolkning av verset:

På grunn av urettferdigheten og syndene som jødene begikk, forbød Allah dem noen av de gode og rene matvarene som tidligere hadde vært tillatte for dem. Dette inkluderer det som er nevnt i Surah Al-An‘am, som å forby dem alle dyr med klover, og fettet fra storfe og sauer, unntatt det som sitter på ryggen eller innvollene. Årsaken til dette forbudet var deres mange overtredelser, som å bryte pakten, deres vantro mot Allahs tegn, deres baktaling mot Maryam og deres påstand om at de drepte Messias. I tillegg til denne urettferdigheten, ble forbudet også en konsekvens av at de i stor grad hindret både seg selv og andre fra Allahs vei, slik at det å vende folk bort fra sannheten ble en fastlagt egenskap hos dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Synd og urettferdighet fører til at Allahs velsignelser blir trukket tilbake, og at det som var lett blir vanskelig.
• Å hindre andre fra Allahs vei er en alvorlig synd som medfører store konsekvenser, både i denne verden og i det hinsidige.
• Allahs lover er ikke vilkårlige, men har dype årsaker knyttet til menneskenes handlinger og tilstand.
• Verset viser viktigheten av å takke for Allahs gaver, for utakknemlighet og overtredelse kan føre til at velsignelser blir tatt bort.
• For muslimer er dette en påminnelse om å holde seg borte fra synd og å invitere andre til det gode med visdom og god veiledning, slik at man ikke blir blant dem som hindrer fra Allahs vei.