Sure An-Nisa — Vers 159

Forklaring av vanskelige ord:

• Ahl al-Kitab: Folk av skriften, det vil si jøder og kristne.
• Yawm al-Qiyamah: Oppstandelsens dag.
• Shahidan: Et vitne som vitner om sannheten.

Tolkning av verset:

Dette verset forteller oss at det ikke finnes en eneste person blant jøder og kristne som ikke vil tro på Jesus (Isa), fred være med ham, før han dør. Dette skjer når Jesus stiger ned på jorden ved slutten av tiden, slik profetien sier. Da vil alle folk av skriften – både jøder og kristne – tro på ham med en tro som er sann og oppriktig. Men denne troen kommer for sent for dem, fordi den skjer når de ser døden foran seg, og en slik tro er ikke til nytte for dem lenger.

På Oppstandelsens dag vil Jesus være et vitne mot dem. Han vil vitne om at jødene løy om ham og beskyldte ham og hans mor Maria for alvorlige ting, og at de fornektet ham. Han vil også vitne om at kristne tok ham som Guds sønn, noe han aldri selv sa eller ba dem om. Jesus vil vitne med sannheten om hva han faktisk ba folket om, nemlig å tilbe Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten vil alltid seire, og alle vil til slutt innse sannheten om Jesus, enten det er i dette livet eller når døden kommer.
2. Verset advarer oss mot å følge blinde tradisjoner og feilaktige forestillinger om profetene. Vi må søke kunnskap om dem fra autentiske kilder.
3. Allahs profeter er uskyldige overfor det folk feilaktig tilskriver dem, og de vil forsvare seg selv på Oppstandelsens dag.
4. Tro som kommer når døden er nær, er ikke godtatt av Allah. Derfor må vi tro og handle riktig mens vi fortsatt har tid.
5. Dette verset bekrefter at Jesus er en av de store profetene, og at hans sanne posisjon er som Allahs tjener og sendebud, ikke som gud eller Guds sønn.