Sure An-Nisa — Vers 64

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• لِيُطَاعَ – for å bli adlydt/etterfulgt.
• بِإِذْنِ اللَّهِ – med Guds tillatelse og vilje.
• ظَلَمُوا أَنفُسَهُمْ – de gjorde urett mot seg selv (ved synd og ulydighet).
• جَاءُوكَ – de kom til deg (profeten).
• فَاسْتَغْفَرُوا اللَّهَ – de ba Gud om tilgivelse.
• تَوَّابًا – Den som i stor grad aksepterer anger og vender tilbake med nåde.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde gjør det klart at Han ikke sendte noen sendebud – verken før eller etter – uten at hensikten var at folk skulle adlyde dem, i tråd med Guds vilje og tillatelse. Å adlyde sendebudet er i realiteten å adlyde Allah, for sendebudene taler ikke av eget ønske, men formidler Guds budskap.

Deretter retter Allah en mild, men tydelig formaning til dem som hadde begått urett mot seg selv – blant annet ved å søke dom hos andre enn Allahs sendebud eller ved andre synder. Han sier: Hadde de, da de syndet, kommet til deg – du sendebud – i din levetid, erkjent sine feil, angret oppriktig og bedt Allah om tilgivelse, og hadde du også bedt om tilgivelse for dem, da ville de sannelig ha funnet Allah som Den som aksepterer anger og er nådig mot Sine tjenere. Dette viser at døren til anger og tilgivelse er åpen, og at profetens forbønn og bønn for syndere er en stor nåde fra Allah.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Lydighet mot profeten er en del av lydigheten mot Allah. Den som følger sendebudet, har i sannhet fulgt Allahs vei.
2. Anger og tilgivelse er alltid mulig – uansett hvor stor synden er, så lenge angeren er oppriktig og man vender tilbake til Allah.
3. Å søke profetens bønn og forbønn i hans levetid var en spesiell nåde for de første generasjonene, og dette viser profetens høye status hos Allah.
4. Å innrømme sine feil og be om tilgivelse er en dyd som fører til Guds barmhjertighet og kjærlighet.
5. Allahs nåde overgår Hans vrede – Han er rask til å tilgi dem som vender tilbake til Ham med oppriktig hjerte.
6. Ulydighet mot Allahs sendebud er en form for urett mot en selv, fordi den fører til åndelig tap og avstand fra Guds veiledning.