Sure Fussilat — Vers 10

Ord med behov for forklaring:

• Ravāsi: faste, høye fjell som står stødig og holder jorden stabil.
• Bāraka fīhā: la velsignelse og rikelig godhet råde i den.
• Aqwāt: næring, mat og livsopphold for mennesker og dyr.
• Arbaʿati ayyām: fire fullstendige dager – de to dagene da jorden ble skapt, pluss to dager for fjellene og næringen.
• Sawāʾ: fullstendig, jevnt og uten økning eller mangel.
• Lis-sāʾilīn: for dem som spør, dvs. for å gjøre det kjent for dem som ønsker å vite.

Tolkning av verset:

Allah, Han er opphøyet og hellig, forteller at Han etter å ha skapt jorden, plasserte i den faste og høye fjell på dens overflate. Disse fjellene står som støttepilarer som holder jorden stabil, slik at den ikke vakler eller beveger seg. Deretter la Han velsignelse i jorden ved å skape i den vannkilder, vegetasjon, frukt og alt det som mennesker og dyr trenger for å leve. Han bestemte og fordelte næringen og livsoppholdet i den i nøyaktige mengder som passer behovene til hver skapning, og dette skjedde i løpet av fire fullstendige dager – de to dagene da jorden ble skapt, og to dager da fjellene ble plassert og næringen ble fordelt. Dette er et fullstendig og jevnt mål, uten noen økning eller mangel, og det er et svar for dem som spør om hvordan skapelsen fant sted, slik at de kan forstå Allahs makt og visdom.

Lærdommer og innsikter:

• Verset viser Allahs fullkomne makt og presise planlegging i skapelsen av jorden, og at alt skjer i henhold til Hans visdom og mål.
• Det understreker Allahs omsorg for sine skapninger, ved at Han ikke bare skapte jorden, men også sørget for dens stabilitet og fordelte næring i den etter behov.
• Det oppfordrer mennesket til å reflektere over naturen rundt seg – fjellene, jorden og maten – som er tydelige tegn på Skaperens eksistens og storhet.
• Verset lærer oss å være takknemlige for Guds velsignelser, og å søke kunnskap om skapelsen for å styrke vår tro og tilknytning til Allah.