Sure Fussilat — Vers 39

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Khāshiʿah (خاشعة): betyr tørr, gold og uten liv – jorden som er stille og uten vegetasjon.
• Ihtazzat (اهتزت): betyr at jorden beveger seg og svulmer opp – den får liv og spirer frem.
• Rabat (ربت): betyr at jorden hever seg og øker i fruktbarhet når plantene vokser frem.

Tolkning av verset:

Blant Guds store tegn og bevis på Hans enhet og makt, er at du ser jorden ligge tørr og gold, uten tegn til liv eller vegetasjon. Men når Vi sender ned regn fra himmelen, begynner jorden å bevege seg, svulme opp og spire frem med grønne planter – den får nytt liv etter å ha vært død. Den som har gitt liv til denne døde jorden, er den samme som vil gi liv til de døde på oppstandelsens dag og reise dem frem for regnskap og dom. Sannelig, Han har makt over alle ting – ingenting er umulig for Ham. På samme måte som Han vekker den døde jorden til live med vann, vil Han også vekke de døde fra sine graver.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at Guds makt er ubegrenset, og at oppstandelsen er en sannhet som er like lett for Ham som å gi liv til den tørre jorden med regn. Det vekker i oss håp og tillit til Guds nåde, og minner oss om at døden ikke er slutten – men en overgang til et nytt liv. Verset oppfordrer oss også til å betrakte naturen rundt oss med ettertanke, for hver gang vi ser regn og grøde, ser vi et levende bevis på Guds kraft og Hans løfte om å gjenopplive de døde. Dette styrker vår tro og gjør oss takknemlige for Guds uendelige barmhjertighet og omsorg for sine skapninger.