Sure Ash-Shura — Vers 6

Ord og uttrykk i verset:

• Auliyā' (أَوْلِيَاء): Beskyttere, hjelpere eller allierte – her ment som guder eller makter de dyrker og søker støtte hos.
• Ḥafīẓ (حَفِيظ): Vokter som registrerer og teller alt, ingenting unnslipper Ham.
• Wakīl (وَكِيل): En som er satt til å føre tilsyn med noen og holdes ansvarlig for deres handlinger.

Tolkning av verset:

Dette verset omtaler dem som har tatt seg andre beskyttere og hjelpere enn Allah – som avguder eller andre skapninger – og som vier dem sin hengivenhet og tilbedelse. Allah er Vokteren over dem; Han registrerer alle deres gjerninger, store som små, og ingenting er skjult for Ham. Han vil holde dem ansvarlige for alt de har gjort på oppstandelsens dag og gi dem deres fulle fortjente straff.

Deretter henvender verset seg til profeten Muhammed (fred være med ham) og sier: Du er ikke satt som vokter over dem, og du er ikke ansvarlig for deres handlinger eller deres tro. Din oppgave er kun å formidle budskapet og advare dem. Det er Allah som skal gjøre opp regnskapet med dem, ikke du. Du skal verken tvinge dem til tro eller holdes ansvarlig for deres avvik.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs kunnskap og registrering omfatter alle handlinger, og ingen slipper unna Hans oppgjør – dette er en påminnelse om rettferdighet og ansvarlighet.
• Profetens rolle er begrenset til å formidle og advare, ikke til å tvinge eller straffe – noe som viser islams respekt for menneskets frie valg.
• Den troende bør ikke sørge over dem som vender seg bort fra sannheten, for veiledning og villedelse ligger i Allahs hender, og den enkeltes ansvar er klart avgrenset.
• Verset trøster den troende og letter byrden ved å minne om at man ikke er ansvarlig for andres valg, men kun for sin egen oppriktige innsats i å formidle det gode.