Sure Ad-Dukhan — Vers 13

Forklaring av vanskelige ord:

• An-nā: Hvordan, eller på hvilken måte.
• Adh-dhikrā: Påminnelsen, ettertanken, eller det å ta imot formaning og vende tilbake til troen.
• Rasūlun mubīn: En sendebud som er tydelig og klar i sitt budskap, og hvis ærlighet og troverdighet er kjent.

Tolkning av verset:

Hvordan kan de få nytte av påminnelse og omvendelse når straffen allerede har rammet dem? De hadde jo fått et tydelig sendebud, Muhammad (fred og velsignelser være med ham), som kom med klarhet og viste dem sannheten. De kjente hans ærlighet og troverdighet, men likevel vendte de seg bort fra ham og sa: "Han er lært av andre, eller han er besatt." Nå, når straffen kommer, er det for sent for dem å angre og si: "Vi tror!" For deres uttalelse i nødens stund var ikke oppriktig, men kun et desperat forsøk på å unnslippe straffen. Allah, den Allmektige, visste at deres påstand om tro i denne tilstanden ikke kom fra hjertet, og derfor stiller Han dette spørsmålet som et bevis på at deres omvendelse ikke vil bli akseptert.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å utsette omvendelse og tro til nødens stund er ikke akseptert av Allah, for troen må komme frivillig og oppriktig før straffen inntreffer.
2. Sendebudets budskap var klart og tydelig, og ingen hadde unnskyldning for å ikke følge det etter at sannheten ble presentert for dem.
3. Dette verset minner oss om viktigheten av å gripe muligheten til å vende tilbake til Allah mens vi fortsatt har tid, og ikke vente til det er for sent.
4. Det viser Allahs rettferdighet – Han sender alltid advarsler og veiledning før straff, slik at ingen kan si at de ikke ble advart.
5. For muslimer er dette en påminnelse om å være takknemlige for at de har mottatt budskapet og å handle etter det, slik at de ikke blir blant dem som angrer når angren ikke lenger nytter.