Sure Al-Ma'ida — Vers 63

Forklaring av enkeltord:

• Rabbaniyyun: De fromme lærde og veilederne blant jødene som var kjent for sin kunnskap og gudsfrykt.
• Ahbar: De jødiske lærde og rabbinerne som hadde dyp innsikt i skriftene.
• Ithm: Synd, løgn og falsk tale.
• Suht: Det som er forbudt og ulovlig å tjene, som bestikkelser og urettmessig tilegnelse av folks eiendom.

Tolkning av verset:

Dette verset retter en sterk kritikk mot de jødiske lærde og fromme lederne som ikke tok ansvar for å forby sine folk fra synd og urett. Verset stiller et retorisk spørsmål: Hvorfor forbyr ikke de lærde og de fromme deres folk fra å si løgn og vitne falskt, og fra å spise det som er forbudt og urettmessig ervervet?

Poenget er at disse lærerne hadde autoritet og kunnskap, men de unnlot å bruke den til å veilede folket. De så at folket drev med synd, men de grep ikke inn. Verset avslutter med en hard fordømmelse: "Forferdelig er det de gjør!" – dette er en kritikk av både folket som begikk syndene og de lærde som forholdt seg passive. Å tie om ondskap er like ille som å begå den, og de lærde som ikke pålegger det gode og forbyr det onde, deler ansvaret for samfunnets forfall.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Lærde og ledere har et stort ansvar for å veilede samfunnet og forby ondskap. Å tie når man ser urett er en alvorlig svikt.
2. Å forby det onde er en kollektiv plikt i islam, og de som har kunnskap og posisjon bærer et større ansvar enn andre.
3. Løgn, falsk vitnesbyrd og urettmessig inntekt er alvorlige synder som ødelegger både individet og samfunnet.
4. Islam oppfordrer til å stå opp for rettferdighet og sannhet, og dette verset minner oss om at vi ikke kan være passive vitner til urett – vi må aktivt arbeide for å spre godhet og hindre ondskap, hver på vår måte og etter vår evne.