Sure Al-Ma'ida — Vers 62

Ord og uttrykk i verset:

• al-ithm (الإثم): synd, overtredelse, det som fører til straff.
• al-ʿudwān (العدوان): urettferdighet, krenkelse av andres rettigheter.
• al-suḥt (السحت): det som er forbudt og skittent, som bestikkelser og ulovlig fortjeneste.

Tolkning av verset:

I dette verset henvender Allah seg til Profeten ﷺ og sier at han ser mange av jødene som haster og kappes i å begå synder og overtredelser. De kaster seg ut i løgner, urettferdighet og krenkelser av andre menneskers rettigheter. De spiser også det som er forbudt, som bestikkelser og annen ulovlig inntekt. Dette er en skarp kritikk av deres handlinger, og Allah sier at det de gjør er svært ondt og forkastelig. De har forlatt Guds veiledning og følger sine egne lyster, noe som fører dem til moralsk forfall og åndelig ødeleggelse.

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Dette verset advarer oss mot å haste mot synd og overtredelse, og minner oss om at Allah ser alle våre handlinger.
• Det viser at ulovlig inntekt og bestikkelser er alvorlige synder som ødelegger både individet og samfunnet.
• Verset lærer oss at en sann muslim må være forsiktig med sine handlinger og alltid søke det rene og tillatte, og unngå alt som er forbudt.
• Det oppfordrer oss til å reflektere over konsekvensene av våre valg, og til å vende tilbake til Allah i oppriktig anger før det er for sent.
• Det minner oss også om at rettferdighet og ærlighet er grunnleggende verdier i islam, og at vi må beskytte oss mot grådighet og urettferdighet.