Sure Al-Ma'ida — Vers 66

Forklaring av viktige ord og uttrykk i verset:

• "Aqāmū at-Tawrāh wa al-Injīl": Å opprette og praktisere det som står i Toraen og Evangeliet, det vil si å handle i samsvar med deres forskrifter og lover.
• "Mā unzila ilayhim min Rabbihim": Det som ble sendt ned til dem fra deres Herre, nemlig Koranen og alle de andre åpenbarte skriftene.
• "Min fawqihim": Fra over dem, det vil si regn fra himmelen.
• "Min taḥti arjulihim": Fra under deres føtter, det vil si avlinger og planter som vokser fra jorden.
• "Ummah muqtaṣidah": Et måteholdent og rettferdig folk som følger sannheten og holder seg til den rette veien.

Tolkning av verset:

Dette verset henvender seg til jøder og kristne, og viser dem at dersom de virkelig hadde praktisert det som står i Toraen og Evangeliet, og også hadde trodd på og handlet etter det som ble sendt ned til dem fra deres Herre – nemlig Koranen, som bekrefter og fullfører de tidligere skriftene – så ville Gud ha gitt dem rikelig med levebrød og velsignelser fra alle kanter. De ville ha fått regn fra himmelen og avlinger fra jorden, og deres liv ville ha vært preget av overflod og velstand. Dette viser at lydighet mot Guds lover fører til både åndelige og materielle velsignelser i denne verden.

Verset nevner videre at blant folkene i skriften (jøder og kristne) finnes det en gruppe som er måteholden og står fast på sannheten, slik som ʿAbdullāh ibn Salām og hans følgesvenner som trodde på profeten Muḥammad (fred være med ham). Men de fleste av dem hadde et ondt og forkastelig virke, preget av vantro og synd, og deres gjerninger var svært dårlige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Tro og handling henger sammen: Å tro på Guds bøker innebærer å praktisere dem i praksis, ikke bare å lese dem uten å følge dem.
2. Lydighet mot Gud fører til velsignelser: Når mennesker følger Guds lover, åpner Han dørene for rikelig forsørgelse og gode livsvilkår.
3. Koranen er den siste og fullstendige åpenbaringen: Den bekrefter de tidligere skriftene og er den endelige veiledningen for menneskeheten, og derfor må alle troende følge den.
4. Det finnes alltid gode mennesker blant de onde: Selv i samfunn preget av avvik, finnes det individer som holder fast på sannheten og rettferdigheten.
5. Konsekvensen av å vende seg bort fra Guds veiledning: De som forlater Guds lover, mister både åndelig og materielt velvære, og deres gjerninger blir dårlige og forkastelige.

Dette verset oppfordrer oss til å være oppriktige i vår tro og handling, og å følge Guds veiledning slik den er kommet i Koranen, slik at vi kan oppnå både det gode i denne verden og i det hinsidige.