Sure Adh-Dhariyat — Vers 19

Forklaring av vanskelige ord:

• As-sā’il (السائل): Den som ber om hjelp, enten åpent eller gjennom sine behov.
• Al-mahrūm (المحروم): Den som er hindret fra rikdom, selv om han ikke ber – enten på grunn av beskjedenhet, stolthet, eller fordi folk tror han er rik og derfor ikke gir ham noe.

Tolkning av verset:

I deres rikdommer og eiendeler finnes det en rettmessig andel – både en pliktig (zakat) og en frivillig (sadaqah) – som er øremerket for to grupper av mennesker: For det første den som ber om hjelp og viser sitt behov åpent, og for det andre den som er hindret fra å få sin rett, enten fordi han ikke tør å spørre på grunn av beskjedenhet, eller fordi han blir antatt å være velstående og derfor blir oversett. Denne andelen er ikke en ren gave eller veldedighet fra de velstående, men en rettighet som de fattige og trengende har i de rikes midler – en rettighet som Allah har pålagt dem, slik at samfunnet skal være preget av solidaritet og omsorg for hverandre.

Visdom og lærdommer fra verset:

Dette verset lærer oss at rikdom i islam ikke er en ren personlig eiendom, men et gode som bærer et sosialt ansvar. Den som har fått mye, må dele med den som har fått lite. Det oppfordrer oss til å være oppmerksomme på de trengende rundt oss – både de som ber åpent og de som skjuler sitt behov – og å gi uten å vente på å bli spurt. Dette skaper et samfunn bygget på kjærlighet, rettferdighet og gjensidig omsorg, og det renser hjertet fra gjerrighet og knytter bånd mellom rike og fattige. Islams vakre lære løfter dermed menneskets verdighet og sikrer at ingen blir glemt eller etterlatt i nød.