Sure Al-Qamar — Vers 29

Ord- og uttrykksforklaringer:

• فَنَادَوْا – De ropte på hverandre.
• صَاحِبَهُمْ – Deres kamerat (den mest onde og frekke blant dem).
• فَتَعَاطَى – Han tok fatt på oppgaven og grep til handling.
• فَعَقَرَ – Han skar senene på kamelens ben og drepte den.

Tolkning av verset:

Da Thamud-folket ble advart om at de ikke skulle skade kamelen, nektet de å høre på advarselen. I stedet ropte de på den mest ondskapsfulle mannen blant dem for å få ham til å drepe kamelen. Han tok imot oppfordringen deres, grep sverdet sitt og gikk løs på kamelen, skar over bena på den og drepte den. Dette var en handling som viste deres totale forakt for Guds tegn og deres stahet i vantro. De utførte denne ugjerningen med overlegg, og dermed pådro de seg Guds strenge straff, som blir nevnt i de påfølgende versene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Synd og overtredelse sprer seg ofte gjennom dårlig selskap, der de onde oppmuntrer hverandre til å begå ugjerninger.
• Å følge flertallet eller lederskikkelser i synd fører til ødeleggelse, selv om man ikke selv er hovedansvarlig for handlingen.
• Guds straff kommer alltid etter advarsler, og ingen kan unnslippe konsekvensene av å bryte Guds grenser.
• Verset lærer oss å ta advarsler på alvor og ikke la oss rive med av dem som oppfordrer til ondskap, for konsekvensene kan bli fatale både i dette livet og i det hinsidige.
• Islams budskap oppfordrer til å beskytte liv og natur, og denne historien viser hvordan ødeleggelse av Guds skaperverk fører til undergang.