Sure Al-Waqi'a — Vers 67

Ord som trenger forklaring:

• "Maḥrūmūn" (مَحْرُومُونَ): betyr "fratatt" eller "berøvet" – det vil si de som er nektet og hindret fra å oppnå noe godt, i dette tilfellet avling og næring.

Tolkning av verset:

Etter at de vantro og tvilerne ble spurt om hvem som får frøet til å spire i jorden – om de selv gjør det, eller om det er Allah som gjør det – og etter at de ble minnet om at hvis Allah ville, kunne Han gjort avlingen til tørt og knust strå som ikke kan brukes til noe, så sier de i sin fortvilelse og vantro: "Nei, vi er blitt berøvet!" Det vil si: Vi er blitt nektet og hindret fra å få avlingen vår, og vi har mistet alt vi hadde håpet på. Dette utsagnet viser deres klage og misnøye med Guds skjebneavgjørelse, og de overser at det er Allah som gir og fratar, og at alt skjer etter Hans vilje og visdom. De innser ikke at dette er en prøve og en påminnelse fra Allah, og at de burde vendt seg til Ham i takknemlighet og ydmykhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at all velsignelse og all næring kommer fra Allah alene, og at mennesket ikke har noen reell makt over naturens gang. Dette fyller den troendes hjerte med ydmykhet og avhengighet av Allah.
• Det minner oss om at når vi møter motgang eller mister noe vi eier, skal vi ikke klage eller fortvile, men heller søke tilflukt hos Allah, be Ham om hjelp og være tålmodige, for alt som skjer har en visdom.
• Verset oppfordrer oss til å være takknemlige for Guds gaver og ikke ta dem for gitt, for velsignelsene kan bli tatt fra oss når som helst, og takknemlighet fører til mer velsignelse.
• Det advarer oss mot å tillegge skjebnen eller andre årsaker det som Allah har bestemt, og lærer oss å alltid vende oss til Ham i alle forhold – både i medgang og motgang.