Sure Al-Hashr — Vers 17

Ord som trenger forklaring:

• ʿāqibah: Sluttresultatet eller den endelige følgen av en sak.
• khālidayn: Evigvarende, de som forblir for alltid.
• ẓālimīn: De som overskrider Guds grenser og gjør urett mot seg selv ved å følge sine egne ønsker og avvike fra sannheten.

Tolkning av verset:

Sluttresultatet for både Satan og mennesket som fulgte ham og valgte vantro, var at de begge endte i helvetes ild, hvor de skal forbli evig og aldri slippe ut. Dette er den rettferdige straffen for dem som overskrider Guds grenser og undertrykker seg selv gjennom sin ulydighet og synd. Verset viser at både den som leder andre til ondskap og den som følger denne ledelsen, deler samme skjebne – ingen av dem slipper unna Guds rettferdige dom.

Lærdommer og visdom:

• Den som forleder andre bort fra sannheten, bærer ikke bare ansvaret for sin egen synd, men deler også skjebnen med dem han har ført vill – dette viser alvoret i å påvirke andre negativt.
• Å følge blindt uten å bruke fornuft og søke sannheten, fører til ødeleggelse; derfor oppfordrer islam oss til å tenke, reflektere og søke kunnskap.
• Guds straff er rettferdig og treffer både den som undertrykker og den som lar seg undertrykke til ondskap – ingen urett forblir ustraffet.
• Verset minner oss om at vi må velge våre forbilder og følgesvenner med omhu, for deres innflytelse kan avgjøre vår evige skjebne.
• Islams budskap er en nåde som advarer oss før det er for sent, og gir oss muligheten til å vende tilbake til Gud og unngå en slik ende – dette er en invitasjon til frelse og evig lykke.