Sure Al-Mulk — Vers 18

Ord som trenger forklaring:

• "Nakīr" (نَكِيرِ): betyr Guds avvisning og straff overfor dem som fornektet Hans sannhet. Det refererer til Guds reaksjon og hans straff over de urettferdige.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sier til Profeten Muhammed (fred være med ham) som trøst og styrke, og som en advarsel til folket i Mekka: Sannelig, de folkene som levde før dem – som Nuhs folk, Aad og Thamud – fornektet også sine sendebud. De nektet å tro på sannheten og fortsatte i sin stahet og vantro. Da de insisterte på sin fornektelse, sendte Allah sin straff over dem. Spørsmålet "hvordan var Min avvisning?" er en retorisk advarsel som understreker at Guds straff var alvorlig, kraftig og uunngåelig. Den viser at ingen kan unnslippe Guds makt når Han bestemmer seg for å straffe. Dette verset er både en trøst til Profeten – for å vise at han ikke er alene om å bli fornektet – og en trussel til dem som fornektet ham, om at skjebnen til de tidligere folkene kan bli deres skjebne også.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds lover er uforanderlige – de som fornektet sannheten før, ble straffet, og dette gjelder også for senere generasjoner.
2. Historien er en læremester – vi må ta lærdom av skjebnen til tidligere folk for å unngå deres feil.
3. Profetenes utholdenhet i møte med fornektelse er et eksempel for oss på å være standhaftige i sannheten, uansett motstand.
4. Verset gir håp til de troende om at sannheten til slutt vil seire, og at urettferdighet ikke forblir ustraffet.
5. Det minner oss om Guds makt og rettferdighet – at ingen er over Hans myndighet, og at alle vil møte konsekvensene av sine handlinger.