Sure Al-Mulk — Vers 27

Ord som trenger forklaring:

• زُلْفَةً – nær, tett på.
• سِيئَتْ – ble stygge, mørke og forandret seg til det verre.
• تَدَّعُونَ – dere krevde og ba om å få det fremskyndet (i denne verden).

Tolkning av verset:

Når de vantro får se straffen nær seg – og dette skjer på dommens dag – vil ansiktene deres bli fylt med mørke, sorg og fornedrelse. Deres ansikter vil forandre seg og bli svarte av fortvilelse og anger. Da vil vaktene i helvete si til dem, som en irettesettelse og hån: "Dette er den straffen dere krevde å få fremskyndet i denne verden, og som dere lo av og benektet." De pleide å si: "Herre, gi oss det du har lovet oss raskt," fordi de ikke trodde på oppstandelsen og mente at det var tomme trusler. Nå, når de ser den med egne øyne, innser de sannheten, men angren hjelper dem ikke lenger.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å spotte og kreve å få Guds straff fremskyndet er en stor synd som fører til anger og fortvilelse når sannheten blir åpenbar.
• De vantros ansikter på dommens dag vil bære preg av deres indre tilstand – mørke og fornedrelse – noe som viser at ansiktets lys eller mørke følger hjertets tro eller vantro.
• Verset advarer oss om å ta Guds løfter og trusler på alvor, og ikke la hovmod og fornektelse lede oss til å håne det som er sant.
• Det minner oss om at ingen kan unnslippe Guds rettferdighet, og at den som lever i fornektelse, vil møte konsekvensene på en dag hvor anger ikke lenger nytter.
• For den troende er dette en påminnelse om å alltid søke Guds nåde og beskyttelse, og å leve i ydmykhet og lydighet mot Ham, slik at man slipper å oppleve denne fryktelige scenen.