Sure Al-Qalam — Vers 10

Ord- og uttrykksforklaringer:

• حَلَّافٍ (hallaf): En som sverger mye, en som er kjent for å avlegge mange eder.
• مَهِينٍ (mahin): En som er foraktelig, svak i forstand og karakter, og som mangler verdighet og integritet.

Tolkning av verset:

Dette verset er en klar og direkte formaning til profeten Muhammed (fred være med ham) – og gjennom ham til hele det muslimske samfunnet – om ikke å adlyde eller følge en person som er kjent for å sverge mye, men som samtidig er foraktelig og svak i karakter og forstand. Slike mennesker bruker eder som et middel til å bedra og manipulere andre, og de mangler både moralsk styrke og intellektuell dybde. Verset advarer mot å la seg påvirke av dem, fordi deres råd og handlinger er preget av ondskap og svik. Selv om denne advarselen historisk sett ble åpenbart i forbindelse med visse vantro ledere som Walid ibn al-Mughira, som var kjent for sine mange løgner og sin nedverdigende oppførsel, så har den en allmenn og tidløs betydning for alle troende: man skal ikke følge eller adlyde dem som er kjent for å sverge mye, men som i virkeligheten er foraktelige og upålitelige. Dette er en advarsel mot å la seg lure av tomme ord og mange løfter, og en oppfordring til å vurdere menneskers karakter og troverdighet før man lytter til dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams lære opphøyer sannhet og ærlighet, og advarer sterkt mot å sverge mye, spesielt når edene brukes til å bedra andre.
• En troende skal være bevisst på hvem han lytter til og hvem han følger; man skal ikke la seg påvirke av personer med dårlig rykte og svak moral, uansett hvor mye de snakker eller lover.
• Verset lærer oss at sann verdighet ikke ligger i rikdom, status eller mange ord, men i karakterstyrke, ærlighet og gode intensjoner.
• Det er en oppfordring til å beskytte seg selv og samfunnet mot dem som sprer splid og ondskap gjennom løgner og manipulasjon, og en påminnelse om at Allah alltid ser og kjenner de skjulte hensiktene.