Sure Al-Qalam — Vers 11

Betydningen av ordene:

• هَمَّازٍ: En som baktaler andre, latterliggjør dem og snakker nedsettende om dem.
• مَشَّاءٍ بِنَمِيمٍ: En som går rundt blant folk og sprer baktalelse og splid ved å overføre andres ord til hverandre for å skape uenighet.

Tolkning av verset:

I dette verset beskriver Allah de nedverdigende egenskapene til en person som man ikke skal adlyde eller følge. En slik person er en som stadig baktaler andre og gjør narr av dem, enten i deres nærvær eller fravær. Han er også en som går rundt blant folk for å spre baktalelse (namimah) – det vil si at han overfører ord fra en person til en annen med den hensikt å skape splid og fiendskap mellom dem. Denne oppførselen er blant de mest fordervede handlingene, fordi den ødelegger sosiale bånd og sprer hat mellom mennesker. Selv om verset opprinnelig ble åpenbart om en bestemt vantro person, inneholder det en generell advarsel til alle troende om å unngå å følge eller etterligne noen som er preget av disse onde egenskapene.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Islams lære opphøyer renslighet i tale og oppførsel, og forbyr baktalelse og spredning av splid, fordi dette ødelegger samfunnets enhet og harmoni.
2. En troende bør være vokter av sin tunge og ikke overføre andres ord, selv om det som sies er sant, fordi spredning av baktalelse er en stor synd som fører til fiendskap.
3. Verset lærer oss å være selektive i valg av forbilder og venner, og å unngå å følge personer med dårlig karakter, uansett hvor mye makt eller rikdom de måtte ha.
4. Islam legger vekt på å beskytte forholdet mellom mennesker og oppfordrer til forsoning og å bygge broer av kjærlighet og tillit, ikke til å rive dem ned med ond tale.