Sure Al-Haqqa — Vers 38

Forklaring av viktige ord og uttrykk i verset:

• فَلَا أُقْسِمُ: «Nei, jeg sverger» – Dette er en form for ed som Allah bruker for å understreke alvoret og sannheten i det som følger. Partikkelen «لَا» her er ikke en ren nektelse, men brukes for å avvise påstandene til de vantro og innlede en høytidelig ed.
• بِمَا تُبْصِرُونَ: «ved det dere ser» – Dette refererer til alle de synlige skapningene og fenomenene som mennesker kan observere med sine øyne, som himmelen, jorden, solen, månen, stjernene, fjellene, havet og alt som finnes i naturen.

Tolkning av verset:

Allah sverger ved det menneskene kan se med sine egne øyne – alle de synlige skapningene og underverkene i universet – og ved det de ikke kan se, som er skjult for deres blikk, for å bekrefte sannheten i det som kommer etterpå. Dette er en innledning til å understreke at Koranen er Guds ord, åpenbart til Hans edle sendebud Muhammed (fred være med ham), og ikke et dikt eller spådomskunst som de vantro påstod. Gjennom denne eden ønsker Allah å vekke menneskenes oppmerksomhet og få dem til å reflektere over de utallige tegnene i skapelsen som de selv er vitne til hver dag, og som peker mot Skaperens storhet og visdom.

Lærdommer og budskap fra verset:

1. Allah bruker eder i Koranen for å understreke viktigheten av budskapet og for å fange menneskenes oppmerksomhet, noe som viser Hans omsorg for å veilede dem.
2. Å betrakte naturen og de synlige skapningene rundt oss er en vei til å styrke troen, for alt som eksisterer er tegn på Allahs makt og visdom.
3. Verset oppfordrer oss til å bruke våre sanser og intellekt til å reflektere over skapelsen, slik at vi kan erkjenne Skaperen og Hans budskap.
4. Koranens sannhet bekreftes gjennom både fornuft og åpenbaring, og ingen kan sammenligne den med menneskelig diktning eller overtro.
5. Troen på det usynlige er like viktig som troen på det synlige, og begge er grunnleggende for en sann og helhetlig islamsk tro.