Sure Al-A'raf — Vers 172

Forklaring av vanskelige ord:

• Ẓuhūr: rygger, lendene (flertall av ẓahr).
• Dhurriyyah: avkom, etterkommere.
• Ashhadahum: tok dem som vitner, lot dem vitne.
• Balā: jo, ja visst (bekreftelse).
• Ghāfilīn: uvitende, uoppmerksomme, likegyldige.

Tolkning av verset:

Husk, du profet Muhammed, da Herren din tok ut avkommet til Adams barn fra deres lender – det vil si at Han fremkalte dem alle, generasjon etter generasjon, som små partikler – og Han tok dem som vitner over seg selv ved å spørre dem: "Er Jeg ikke deres Herre?" De svarte alle: "Jo, Du er vår Herre." Dette var et vitnesbyrd som ble tatt fra dem, ikke som en tilfeldig hendelse, men som et bevis på den medfødte naturen (fitrah) som Allah har lagt i alle mennesker – nemlig erkjennelsen av at Han er deres Skaper, Opprettholder og Eier. Dette ble gjort for at ingen på Dommens dag skal kunne unnskylde seg med at de var uvitende om denne sannheten, eller si: "Vi visste ingenting om dette, og ingen hadde fortalt oss det." Gjennom dette møtet ble deres egen bevissthet og fornuft et vitnesbyrd mot dem selv, slik at de ikke skal kunne hevde at de var uoppmerksomme eller uvitende om Guds enhet og deres plikt til å tilbe Ham alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Mennesket er født med en ren og naturlig tro (fitrah) – verset viser at erkjennelsen av Allahs herredømme er innbakt i menneskets opprinnelige natur, og at ingen er født som vantro; det er omgivelsene og oppdragelsen som kan forvrenge denne naturen.
2. Allahs rettferdighet og nåde – ved å ta dette løftet fra alle mennesker, har Allah etablert en klar og rettferdig begrunnelse for menneskeheten, slik at ingen kan unnskylde seg på Dommens dag. Dette viser at Allah aldri straffer noen uten å ha gitt dem klare bevis.
3. Viktigheten av å søke kunnskap – verset formaner oss til ikke å være blant de uvitende og uoppmerksomme. Det oppfordrer oss til å lære om vår religion, reflektere over skaperverket og styrke vår bevissthet om Allah, slik at vi ikke lever i likegyldighet.
4. Å holde løfter og være ansvarlige – verset lærer oss at vi har et åndelig ansvar som vi har påtatt oss overfor Allah. Dette ansvaret innebærer å anerkjenne Ham, følge Hans veiledning og leve i lydighet mot Ham, noe som gir livet mening og retning.
5. Håp og oppmuntring – selv om vi har inngått denne pakt, er Allahs dør for tilgivelse alltid åpen. Den som har glemt eller forsømt dette løftet, kan vende tilbake til Allah gjennom oppriktig omvendelse og fornyet bevissthet, for Allah er tilgivende og barmhjertig.