Sure Al-Ma'arij — Vers 11

Ord og uttrykk:

• يُبَصَّرُونَهُمْ: De blir vist til hverandre, slik at de ser og kjenner hverandre.
• يَوَدُّ: Ønsker inderlig.
• الْمُجْرِمُ: Synderen, den som har begått store synder og vantro.
• يَفْتَدِي: Å løskjøpe seg selv ved å gi noe annet i bytte.
• بِبَنِيهِ: Med sine egne sønner.

Tolkning av verset:

På dommens dag vil Allah vise menneskene hverandre, slik at de ser og gjenkjenner sine slektninger og kjente. Til tross for denne gjensidige gjenkjennelsen, vil ingen kunne hjelpe en annen på grunn av redselen og alvoret i situasjonen. Synderen – som i livet var vantro og ulydig – vil da inderlig ønske at han kunne løskjøpe seg fra straffen denne dagen ved å ofre sine egne sønner som et bytte. Dette viser hvor fryktelig og uutholdelig straffen vil være, og hvor dypt angrende synderen vil være over sine handlinger, men angren vil ikke lenger hjelpe ham.

Lærdommer og visdom:

• Verset viser alvoret i dommens dag og hvor stor redselen vil være, slik at selv de nærmeste relasjonene ikke vil ha noen verdi.
• Det minner oss om at ingen slektning eller rikdom kan redde oss fra Allahs straff; kun tro og gode handlinger i dette livet kan gjøre det.
• Det oppfordrer oss til å ta imot Allahs nåde og veiledning nå, før det er for sent, og til å søke tilgivelse og gjøre bot for våre synder.
• Verset styrker håpet hos de troende om at de som følger Allahs vei, vil bli spart for en slik skjebne, og det øker deres takknemlighet for islams lære som viser veien til frelse.