Sure Nuh — Vers 17

Forklaring av vanskelige ord:

• Anbata-kum (أَنبَتَكُم): Dvs. skapte dere og lot dere vokse fram.
• Nabātan (نَبَاتًا): Vekst eller framspiring, som en metafor for skapelsen.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, skapte dere fra jorden på en fantastisk måte. Han skapte deres opprinnelse fra jorden, idet Han skapte deres far Adam fra jordens støv. Deretter formerer dere dere og vokser gjennom det som jorden produserer av næring og planter. Dette betyr at deres opprinnelse er fra jorden, og deres livsopphold kommer også fra den. Etter døden vil dere bli ført tilbake til jorden, og på oppstandelsens dag vil Han bringe dere ut av den igjen for å avlegge regnskap. Dette verset minner mennesket om dets svake opprinnelse og at det er avhengig av Allah i alle livets faser – fra skapelse til oppstandelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs makt og fullkomne skaperevne, ved at Han skapte mennesket fra en ydmyk opprinnelse som jord, og deretter utviklet det til en fullkommen skapning.
• Det minner oss om ydmykhet, for ingen bør være hovmodige overfor Allah, siden deres opprinnelse er fra jorden som de tråkker på.
• Det bekrefter troen på oppstandelsen, for den som skapte mennesket fra jorden første gang, er i stand til å gjenopplive det etter døden.
• Det oppfordrer til takknemlighet overfor Allah for Hans utallige velsignelser, og til å bruke livet i lydighet mot Ham, siden vi skal vende tilbake til Ham.
• Verset styrker forbindelsen mellom mennesket og naturen, og får oss til å reflektere over skapelsen rundt oss som et tegn på Allahs storhet.