Sure Al-Anfal — Vers 17

Forklaring av vanskelige ord:

• «Bala’an hasanan»: En vakker og god prøvelse eller gave, som betyr at Allah ga dem en stor seier og gunst.
• «Ramayta»: Du kastet (med stein eller sand).
• «Yublia»: Å gi en prøvelse eller en gave for å teste og ære.

Tolkning av verset:

Dere troende drepte ikke fienden på egen hånd eller med deres egen styrke og makt på Badr-dagen, men det var Allah som drepte dem ved å gi dere seier og støtte. Og du, Muhammed, kastet ikke sanden mot fiendens ansikter med din egen kraft slik at den nådde dem, men det var Allah som fikk den til å nå dem og fylte deres øyne med den, som et tegn på Hans makt og støtte til de troende. Dette skjedde for at Allah skulle gi de troende en vakker gave og en stor ære, ved å la dem seire over fienden til tross for deres lille antall og mangel på utstyr, slik at de skulle takke Ham og bli belønnet med paradiset i det hinsidige. Allah hører alltid deres bønner og ord, og Han kjenner deres intensjoner og handlinger, og Han vet hva som er best for dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Seier kommer ikke fra menneskelig styrke eller antall, men fra Allahs hjelp og støtte. Dette lærer den troende å stole på Allah og ikke på seg selv.
• Allahs handlinger med sine skapninger skjer med visdom og formål, som å teste de troende og heve deres grad.
• Verset oppmuntrer til takknemlighet og ydmykhet, og minner om at all makt og ære tilhører Allah alene.
• Det viser Allahs omsorg for de troende, ved å gi dem seier og belønning både i denne verden og i det hinsidige, noe som styrker kjærligheten til Allah og ønsket om å følge Hans vei.