Sure Abasa — Vers 33

Ord og uttrykk i verset:

• الصَّاخَّةُ (As-Sākhkhah): Dette er et av navnene på dommedagens store rop/trumpetstøt. Ordet kommer fra roten "صَخَّ" som betyr å overdøve eller gjøre noe øredøvende. Det refererer til den andre støten i basunen (sur) som vekker de døde fra gravene.

Tolkning av verset:

Når det øredøvende ropet kommer – det vil si den andre basun-støten på dommedag – vil alle mennesker bli vekket fra sine graver. Dette ropet er så forferdelig høyt og skremmende at det nesten gjør folk døve av redsel. Det kalles "As-Sākhkhah" nettopp fordi det fyller ørene med en lyd så overveldende at den nesten sprenger hørselen. Dette er begynnelsen på den store oppstandelsen, hvor alle mennesker fra alle tider samles for å stå til regnskap for sine handlinger. I dette øyeblikket vil all frykt og redsel nå sitt høydepunkt, og mennesket vil være så oppslukt av sin egen redsel at det flykter fra sine nærmeste – fra sin bror, sin mor og far, sin ektefelle og sine barn. Hver person vil den dagen være så opptatt av sin egen skjebne at han ikke har tid eller evne til å bry seg om noen andre.

Visdom og lærdommer fra verset:

Dette verset minner oss om at dommedag er en uunngåelig realitet som vi alle må forberede oss på. Det lærer oss at ingen rikdom, familie eller sosiale relasjoner kan redde oss fra Guds dom – det er kun vår tro og våre gode handlinger som teller. Verset oppfordrer oss til å leve et liv i bevissthet om at vi en dag skal stå alene foran vår Herre, og at vi derfor bør prioritere å bygge et godt forhold til Allah gjennom bønn, ærlighet og medmenneskelighet. Det gir oss også håp: de som har levd rettferdig og fryktet Allah, vil ikke ha grunn til frykt på denne dagen, for Allah har lovet dem paradisets gleder. Dette verset er en kraftig påminnelse om å ikke la seg forlede av det materielle livets kortsiktige gleder, men å alltid ha det evige liv i tankene.