Sure Al-Layl — Vers 19

Ord og uttrykk:

• عِندَهُ – hos ham, dvs. hos den gudfryktige personen.
• نِّعْمَةٍ – en velgjerning eller en tjeneste.
• تُجْزَى – som skal gjengjeldes eller belønnes.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver den gudfryktige personens oppriktige motivasjon bak det han gir av sin rikdom. Han gir ikke fordi noen tidligere har gjort ham en tjeneste som han føler seg forpliktet til å gjengjelde. Tvert imot, hans giving er ikke en betaling eller en gjengjeldelse for en mottatt velgjerning fra et menneske. Han handler ikke ut fra forventning om å få noe tilbake fra andre mennesker, og han har ingen personlig interesse i å belønne en tidligere tjeneste. Hans eneste motivasjon er å søke Guds velbehag og Hans høye ansikt, og å oppnå Hans belønning i det hinsidige. Dette viser at hans handling er ren og fri fra enhver form for hykleri eller egeninteresse, og at den springer ut fra et oppriktig ønske om å nærme seg Gud.

Lærdommer og visdom:

• Oppriktighet i handlinger er en av de høyeste gradene av tro; den gudfryktige gir for Guds skyld, ikke for menneskers skyld eller for å gjengjelde tjenester.
• Islams lære opphøyer renhet i intensjoner, og dette verset lærer oss at våre gode gjerninger bør være frigjort fra enhver form for forventning om gjengjeldelse fra skapninger.
• Dette verset oppmuntrer troende til å gi og handle med et håp om Guds belønning alene, noe som gir indre fred og trygghet, og som gjør at hjertet knytter seg til Gud framfor til mennesker.
• Det viser også at den sanne gudfryktige ikke lar seg påvirke av sosiale forpliktelser eller press, men at hans gave er et uttrykk for hans kjærlighet til sin Herre og hans lengsel etter Hans nåde.