Sure Yunus — Vers 75

Ord- og uttrykksforklaringer:

• مَلَئِهِ: «hans fornemste menn» – eliten og lederne blant Faraos folk.
• بِآيَاتِنَا: «med Våre tegn» – de ni klare miraklene som ble gitt til Moses, som staven, den skinnende hånden, oversvømmelsen, gresshoppene, lusene, froskene, blodet, m.m.
• فَاسْتَكْبَرُوا: «så de viste hovmod» – de avviste sannheten i arroganse og nektet å bøye seg for den.
• مُجْرِمِينَ: «kriminelle/syndere» – de var avgudsdyrkere og fornektende sannheten.

Tolkning av verset:

Etter at de tidligere sendebudene (Noah, Hud, Salih, Lot, Shu'ayb – fred være med dem) hadde fullført sine oppdrag blant sine folk, sendte Vi – i en senere tid – Moses og hans bror Aron med Våre tydelige mirakler og bevis til Farao, Egypts hersker, og til hans fornemste rådgivere og ledere. Disse miraklene var klare bevis på sannheten i deres budskap og på Guds makt. Men Farao og hans elite viste hovmod og arroganse, og nektet å følge sannheten. De var et folk som var fastlåst i synd og avgudsdyrkelse, og de fornektet Guds tegn og sendebud.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds rettferdighet og advarsel: Historien om Moses og Farao viser at ingen makt eller rikdom kan beskytte mot Guds straff når man avviser sannheten i hovmod. Dette er en advarsel til alle som er arrogante i sin maktposisjon.
2. Sendebudenes utholdenhet: Moses og Aron ble sendt til en av historiens mektigste tyranner, men de utførte sitt oppdrag med tålmodighet og mot. Dette inspirerer oss til å stå fast på sannheten, uansett hvor vanskelig situasjonen er.
3. Betydningen av ydmykhet: Hovmod og stolthet er en av de største hindrene for å ta imot sannheten. Islam lærer oss å være ydmyke overfor Gud og overfor sannheten, uansett hvem som bringer den.
4. Guds nåde i å sende sendebud: Gud sendte ikke sendebud for å straffe folk, men for å veilede dem. Dette viser Guds barmhjertighet – Han gir alltid menneskene muligheten til å vende tilbake til sannheten før straffen kommer.
5. Konsekvensen av kriminalitet og synd: Verset beskriver Faraos folk som «kriminelle» – dette minner oss om at vedvarende synd og fornektelse av sannheten fører til åndelig og moralsk forfall, og til slutt Guds straff.