Sure Hud — Vers 24

Forklaring av vanskelige ord:

• الأعمى: den blinde, som ikke ser.
• الأصم: den døve, som ikke hører.
• البصير: den seende, som ser sannheten.
• السميع: den hørende, som lytter til sannheten og følger den.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sammenligner de to gruppene – de vantro og de troende – med to slags mennesker. De vantro ligner en blind og døv person: de ser ikke sannhetens tegn med sine hjerter, og de hører ikke sannhetens kall med forståelse og aksept. De er som den som vandrer i mørket uten å se veien, og som ikke hører advarslene. Når det gjelder de troende, ligner de en seende og hørende person: de ser Guds tegn i universet og i åpenbaringen, og de hører sannhetens kall og svarer på det med tro og handling. De ser klart og hører med ettertanke, og derfor følger de den rette veien. Så spør Allah: Kan disse to gruppene være like i eksempel og tilstand? Selvfølgelig ikke! Den blinde og døve er ikke lik den seende og hørende. Deretter oppfordrer Allah menneskene til å tenke og huske, slik at de kan innse forskjellen mellom sannhet og løgn, og mellom tro og vantro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Troen gir mennesket indre syn og hørsel, slik at det kan se sannheten og lytte til den, mens vantro gjør hjertet blindt og døvt for sannheten.
• Allah oppfordrer oss til å bruke fornuften og tenke grundig over ting, fordi ettertanke fører til tro og veiledning.
• Verset viser at det er en stor forskjell mellom dem som følger sannheten og dem som vender seg bort fra den – denne forskjellen vil også bli tydelig i det hinsidige liv, hvor de troende belønnes og de vantro straffes.
• Sann lykke ligger i å åpne hjertet for Guds veiledning og følge den, ikke i å følge blinde ønsker og uvitenhet.