Sure Hud — Vers 35

Forklaring av vanskelige ord:

• "Ifratāhu" (افتراه): betyr å dikte opp eller finne på noe som ikke er sant, og tilskrive det til noen andre. Her betyr det at de anklaget Nuh (fred være med ham) for å ha funnet på advarselen om straff og tilskrevet den til Gud.
• "Ijrāmī" (إجرامي): betyr min synd, min forbrytelse eller min straffbare handling.
• "Tujrimūn" (تُجرِمون): betyr dere begår synd eller forbrytelse, det vil si deres vantro og fornektelse.

Tolkning av verset:

Dette verset handler om folkemeningen til Nuhs folk (fred være med ham). De sa: "Han har funnet på dette selv!" – de anklaget ham for å ha diktet opp advarselen om Guds straff og for å skremme dem med noe han selv hadde funnet på. Gud befalte Nuh å svare dem på en tydelig og rettferdig måte: "Hvis jeg virkelig har funnet på dette og tilskrevet det til Gud, så hviler min synd og mitt ansvar på meg alene, og dere vil ikke bli holdt ansvarlige for min forbrytelse. Men hvis jeg er sannferdig, så er dere de som begår synd og forbrytelse ved deres vantro og fornektelse, og jeg er fri og uskyldig i det dere gjør av ondskap og forbrytelser."

Dette verset er også en trøst til profeten Muhammed (fred være med ham), fordi hans folk også anklaget ham for å ha funnet på Koranen. Gud lærte ham å svare på samme måte – å overlate ansvaret til den som virkelig har begått urett, og å erklære sin egen uskyld fra deres anklager.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannhetens talsmenn blir alltid møtt med anklager om løgn og oppspinn, men de skal ikke la seg knekke av dette; de skal svare med visdom og tillit til Gud.
• Den som begår en synd, bærer selv konsekvensene av den – ingen kan overføre sin synd til en annen. Dette er en rettferdighetens prinsipp i islam.
• En sann profet og Guds sendebud er uskyldig i folks vantro og deres onde handlinger; han er kun ansvarlig for å formidle budskapet på en klar måte.
• Verset lærer oss å være modige i å forsvare sannheten, og å ikke frykte anklager fra dem som ikke ønsker å tro.
• Islam oppfordrer til ansvarlighet og ærlighet – man skal ikke skylde på andre for sine egne feil, og man skal ikke anklage uskyldige uten bevis.