Sure Yusuf — Vers 106

Forklaring av vanskelige ord:

• "Yûminu": Å tro, å anerkjenne, å ha tro.
• "Mushrikûn": Flertall av "mushrik" – den som tilber noe eller noen sammen med Allah, eller tilskriver Ham en partner i tilbedelsen.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en sørgelig sannhet om de fleste av dem som vendte seg bort fra Allahs tegn. De fleste av dem anerkjenner at Allah er deres Skaper, Forsørger, den som gir liv og tar liv – men deres tro er ikke ren og oppriktig. De blander denne anerkjennelsen med avgudsdyrkelse, ved at de tilber andre vesener eller ting sammen med Allah, som steiner, trær eller andre skapninger. Noen av dem hevdet også at Allah hadde en sønn, noe som er en stor løgn og en alvorlig fornærmelse mot Allahs majestet. Deres tro er altså ikke en ren og oppriktig tro på Allah alene, men en tro som er blandet med polyteisme og avgudsdyrkelse. Allah er opphøyd og helliget over alt det de tilskriver Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen på Allahs eksistens og Hans egenskaper som Skaper og Forsørger er ikke nok i seg selv – det som kreves er en ren og oppriktig tro som er fri fra all form for polyteisme og avgudsdyrkelse.
2. Mange mennesker kan anerkjenne Allahs eksistens, men likevel falle i feil ved å tilbe andre sammen med Ham – derfor må man være våken og bevisst på sin tro.
3. Verset advarer oss mot å blande sann tro med overtro og avgudsdyrkelse, og minner oss om at Allah alene fortjener all tilbedelse, uten noen partner.
4. Det viser oss viktigheten av å rense vår tro og vår tilbedelse, slik at den blir oppriktig og i tråd med det Allah har befalt – for bare da kan vi oppnå Hans tilfredshet og nåde.
5. Verset oppfordrer oss til å reflektere over vår egen tro og handlinger, og til å søke kunnskap om den rene monoteismen (tawhîd) som alle profetene kom med, slik at vi ikke følger i fotsporene til dem som blandet sannhet med løgn.