Sure Yusuf — Vers 20

Forklaring av vanskelige ord:

• شَرَوْهُ: De solgte ham.
• بَخْسٍ: En pris som er lavere enn den reelle verdien, altså en utilstrekkelig og mangelfull pris.
• دَرَاهِمَ مَعْدُودَةٍ: Sølvmynter som er få i antall, og som telles uten å veies.

Tolkning av verset:

De reisende som fant Josef i brønnen, solgte ham videre i Egypt for en svært lav pris – et lite antall sølvmynter som var lette å telle på grunn av hvor få de var. De som solgte ham, brydde seg ikke om ham og ønsket bare å bli kvitt ham raskt. Josefs egne brødre hadde også solgt ham tidligere til disse reisende for en ubetydelig sum, fordi deres eneste mål var å fjerne ham fra farens liv – de var ikke ute etter penger. Deres likegyldighet overfor Josef var et uttrykk for at de ikke kjente hans sanne verdi og høye rang hos Gud. Faktisk var dette en del av Guds nåde og omsorg for Josef, fordi de som hadde ham, ikke ønsket å beholde ham lenge, noe som førte til at han raskt kom til et tryggere sted hvor hans skjebne kunne utfolde seg.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds plan overgår menneskers planer – selv når mennesker handler med onde hensikter, kan Gud lede hendelsene til det beste for sine fromme tjenere.
2. En troende bør ikke verdsette materielle goder over menneskeverd og moralske prinsipper; Josef ble solgt for en bagatell, men Gud opphøyet ham senere til en maktposisjon.
3. Urettferdighet og svik fra nære relasjoner er en prøvelse, men tålmodighet og tillit til Gud fører til seier og ære.
4. Den sanne verdien av et menneske ligger ikke i dets sosiale status eller eiendeler, men i dets gudsfrykt og karakter – noe som Gud alltid kjenner og belønner.