Sure Yusuf — Vers 96

Ord som trenger forklaring:

• الْبَشِيرُ: budbringeren som kommer med gode nyheter – her: den som overbrakte nyheten om at Yusuf var i live.
• أَلْقَاهُ: kastet den / la den – refererer til skjorten (قَمِيص) som ble lagt på ansiktet.
• فَارْتَدَّ: vendte tilbake / ble igjen – her: ble synet hans gjenopprettet.
• بَصِيرًا: seende – dvs. at han fikk synet tilbake etter å ha vært blind.

Tolkning av verset:

Da den gledelige budbringeren kom til Ya‘qub (fred være med ham) med nyheten om at Yusuf var i live, la han Yusufs skjorte på ansiktet til Ya‘qub. I samme øyeblikk ble synet hans gjenopprettet, og han kunne se igjen etter den store sorgen og gråten som hadde svekket øynene hans. Da dette skjedde, vendte han seg mot sine sønner og barnebarn og sa: "Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Allah det dere ikke vet?" – Han mente at han gjennom Allahs nåde og visdom hadde kjennskap til ting som var skjult for dem, som at Yusuf fortsatt var i live, og at Allah ville samle dem igjen. Dette var en bekreftelse på hans sterke tillit til Allah og hans dype kunnskap om Allahs omsorg og barmhjertighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser at Allah alltid er nær dem som er tålmodige og håpefulle i sin bønn, og at Hans hjelp kommer når man minst venter det.
• Det lærer oss at troen på Allahs visdom og skjulte planer gir håp selv i de mørkeste stunder, og at ingen situasjon er håpløs så lenge man stoler på Allah.
• Det minner oss om at Allahs kunnskap og nåde er større enn vår forstand, og at det som ser ut som en umulighet for mennesker, er enkelt for Allah.
• Verset oppfordrer oss til å ta vare på familiebånd og aldri miste håpet om forsoning og glede, akkurat som Ya‘qub aldri ga opp håpet om å se Yusuf igjen.