Sure Ibrahim — Vers 26

Forklaring av vanskelige ord:

• Kalimah khabithah: Et ondt ord, som viser til ordet om vantro og shirk (å sette noen ved siden av Allah).
• Khabithah: Ond, uren og skadelig.
• Ij'tuththat: Rykket opp med roten, fullstendig revet løs.
• Qarar: Fasthet, stabilitet eller et fundament å stå på.

Tolkning av verset:

Allah sammenligner et ondt ord – nemlig ordet om vantro og shirk – med et ondt tre, som for eksempel hanzala-treet (et bittert og ubrukelig tre). Dette treet er rykket opp fra jordoverflaten, fordi røttene er grunne og ikke har noe fast fundament i jorden. Det har verken dype røtter som gir det stabilitet, eller en høy stamme som løfter det mot himmelen. Derfor visner det raskt og blåser bort med vinden.

På samme måte er ordet om vantro og shirk uten rot og uten varighet. Den som sier det, har ingen fasthet i troen, ingen gode gjerninger som stiger opp til Allah, og ingen støtte som kan redde ham. Hans tilstand er preget av oppløsning og undergang, både i denne verden og i det hinsidige.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at troens ord er som et godt og fast tre, mens vantroens ord er som et ondt og råttent tre uten stabilitet. Dette oppmuntrer oss til å holde fast på troen og det rene ordet, fordi det gir oss trygghet og varighet.
• Verset viser at gode gjerninger som kommer fra et rent hjerte og en sunn tro, er de som når Allah og gir varig frukt. Derfor bør vi alltid søke å rense vår tro og våre handlinger.
• Det minner oss om at ondskap og shirk aldri kan gi ekte fred eller lykke, verken i livet eller etter døden. Sann lykke ligger kun i å følge Allahs vei og holde seg unna alt som er ondt og skadelig.