Sure Ibrahim — Vers 34

Betydning av ord:

• وَآتَاكُم – Han ga dere.
• مِن كُلِّ مَا سَأَلْتُمُوهُ – noe av alt det dere ba Ham om.
• لَا تُحْصُوهَا – dere kan ikke telle dem eller gjøre dem opp.
• لَظَلُومٌ – svært urettferdig (mot seg selv).
• كَفَّارٌ – svært utakknemlig (benekter Guds velgjerninger).

Tolkning av verset:

Allah har gitt dere noe av alt det dere ba Ham om, og også det dere ikke ba om. Han har gitt dere fra alle slags velsignelser – både det dere ønsket og det dere ikke engang tenkte på. Hvis dere prøvde å telle alle Guds velsignelser over dere, ville dere aldri klare å telle dem eller gjøre dem opp, for de er så mange og varierte. Dere ville heller ikke klare å vise takknemlighet for dem alle. Det Allah har nevnt for dere i denne sammenhengen er bare noen få eksempler på Hans velgjerninger. Mennesket er virkelig svært urettferdig mot seg selv ved å synde, og svært utakknemlig overfor sin Herres velsignelser ved å benekte dem og ikke anerkjenne dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss å erkjenne Guds uendelige velsignelser over oss, noe som fyller hjertet med ydmykhet og takknemlighet.
• Det minner oss om at mennesket har en tilbøyelighet til å være urettferdig og utakknemlig, og derfor må vi stadig trene oss selv til å være takknemlige og rettferdige.
• Verset oppmuntrer oss til å reflektere over alle de velsignelsene vi har fått, både store og små, og dermed styrke vår kjærlighet til Allah og vår tilknytning til Ham.
• Det viser oss at Allahs gavmildhet er ubegrenset, og at Han gir oss mer enn vi ber om – dette gjør oss glade og håpefulle, og får oss til å vende oss til Ham i alle våre behov.
• Verset advarer oss mot å være blant dem som benekter Guds velsignelser, og oppfordrer oss til å bruke disse velsignelsene i lydighet mot Ham og til det gode.