Sure Ibrahim — Vers 44

Forklaring av enkeltord:

• أَنذِر – advare, gjøre oppmerksom på noe fryktelig.
• الْعَذَاب – straffen, som her sikter til dommens dag.
• ظَلَمُوا – de som har gjort urett mot seg selv gjennom vantro og synd.
• أَخِّرْنَا – gi oss utsettelse, la oss vende tilbake.
• أَجَلٍ قَرِيبٍ – en kort frist, altså tilbake til det jordiske livet.
• أَقْسَمْتُم – dere sverget, avla ed.
• زَوَال – forsvinning, overgang eller slutt.

Tolkning av verset:

Allah sier til Profeten Muhammed (fred være med ham): Advar menneskene om den dagen da straffen kommer over dem, nemlig dommens dag. På den dagen vil de som har gjort urett mot seg selv ved å være vantro og tilbe andre enn Allah, si: «Vår Herre, gi oss utsettelse og la oss vende tilbake til det jordiske livet for en kort stund, slik at vi kan svare på Din kall til tro og følge sendebudene.» Da vil de få et svar som er en irettesettelse: «Var dere ikke de som sverget tidligere i det jordiske livet at det ikke finnes noen overgang eller slutt for dere?» De fornektet oppstandelsen og trodde at de skulle leve evig i denne verden, men nå står de overfor virkeligheten som de nektet å tro på.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at ingen kan unnslippe Allahs straff, og at dommens dag er en sannhet som ingen kan benekte. Det minner oss om at det jordiske livet er en kort prøvetid, og at vi må utnytte den til å tro og handle rett. Verset advarer oss mot å utsette omvendelsen og troen, for når døden eller dommen kommer, er det for sent. Det viser også Allahs rettferdighet, for de som fornektet sannheten, vil bli konfrontert med sine egne løgner og eder. Dette oppmuntrer oss til å ta imot Allahs kall i dag, før det blir for sent, og til å følge sendebudene med et oppriktig hjerte, slik at vi kan oppnå Allahs nåde og paradiset.