Sure An-Nahl — Vers 1

Ord og uttrykk i verset:

• أَتَى: betyr «nærmet seg» eller «kommet nær».
• أَمْرُ اللَّهِ: Guds dom eller straff, det vil si dommens time og straffen for de vantro.
• فَلَا تَسْتَعْجِلُوهُ: ikke skynd dere på det eller be om at det kommer før tiden.
• سُبْحَانَهُ: renhet og opphøyethet for Gud fra alle mangler.
• عَمَّا يُشْرِكُونَ: fra det de setter som medpartnere til Ham (avguder og andre guder).

Tolkning av verset:

Guds dom og straff for de vantro – det vil si dommens time – har virkelig nærmet seg, og dens komme er uunngåelig. Da de vantro i Makkah hånet profeten og ba om at straffen skulle komme raskt som en spøk, befalte Gud dem å ikke skynde på den eller be om at den skulle komme før dens fastsatte tid. Den vil komme når Gud ønsker det, og ingen kan utsette eller fremskynde den. Deretter priser Gud seg selv og erklærer seg opphøyet over alt det de vantro tilskriver Ham av medpartnere, som avguder og andre skapninger. Han er langt høyere og større enn alt dette, og Han alene fortjener tilbedelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at dommens time og Guds straff er nær, og at vi derfor må forberede oss ved å gjøre gode gjerninger og vende tilbake til Gud i oppriktighet.
• Det advarer oss mot å håne Guds løfter eller spøke med dem, for Guds dom er sann og vil uunngåelig inntreffe.
• Verset bekrefter Guds renhet og opphøyethet over alt det mennesker måtte tillegge Ham av medpartnere, noe som styrker troen på Guds enhet og renheten i vår tilbedelse.
• Det minner oss om at tålmodighet og tillit til Guds plan er en del av troen, og at vi ikke skal haste med ting som Gud har fastsatt til en bestemt tid.