Sure Al-Isra — Vers 11

Betydning av ord i verset:

• «Yad'u»: Å be, å anrope.
• «Bish-sharr»: Med det onde, med skade eller forbannelse.
• «Du'a'ahu»: Slik han ber, på samme måte som han ber.
• «'Ajulan»: Haster, utålmodig, forhastet.

Tolkning av verset:

Mennesket ber noen ganger om det onde – mot seg selv, sine barn eller sin eiendom – når han er sint eller opprørt. Han ber om skade og fortapelse på samme måte som han ber om det gode og velsignelse. Dette skyldes menneskets uvitenhet og hastverk. Hvis Allah hadde besvart denne bønnen om det onde, ville mennesket ha gått til grunne, og hans eiendom og barn ville ha blitt ødelagt. Men av Allahs nåde og barmhjertighet besvarer Han ikke denne typen bønn, fordi Han vet at mennesket ikke egentlig mener det – det er bare et uttrykk for sinne og frustrasjon. Mennesket er skapt med en naturlig tilbøyelighet til hastverk og utålmodighet; han har ikke tålmodighet verken i medgang eller motgang, og derfor kan han forhaste seg med ting som faktisk skader ham.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Allahs barmhjertighet med sine tjenere er enorm – Han beskytter dem mot følgene av deres egne forhastede bønner og uvitenhet.
• Mennesket bør lære å kontrollere sinne og ikke be om det onde, selv i øyeblikk av frustrasjon.
• Verset lærer oss å være tålmodige og beherskede, og å alltid be om det gode for oss selv og andre.
• Det minner oss om at Allah kjenner våre intensjoner og svakheter, og at Hans behandling av oss er preget av visdom og nåde, ikke av strenghet.