Sure Maryam — Vers 58

Forklaring av enkeltord:

• «خَرُّوا»: De falt ned / kastet seg ned.
• «سُجَّدًا»: I prosternasjon (sujud) for Allah.
• «وَبُكِيًّا»: Gråtende, av frykt og ærefrykt for Allah.

Tolkning av verset:

Disse profetene som er nevnt tidligere i suren – fra Zakariyya til Idris – er de som Allah har vist nåde og gitt ære ved å utvelge dem til profetskap. De stammer fra forskjellige ættelinjer: noen fra Adam, noen fra dem som ble båret i arken sammen med Nuh, noen fra Ibrahim, og noen fra Isra'il (Ya'qub). Dette inkluderer blant andre Ismail, Ishaq, Ya'qub, Musa, Harun, Zakariyya, Yahya og Isa – fred være med dem alle. Allah nevner at Han har ledet dem til sannheten og utvalgt dem for sitt budskap.

Når Allahs vers – som inneholder bevis for Hans enhet og storhet – ble resitert for dem, kastet de seg ned i prosternasjon i ydmykhet og gråt av dyp frykt og ærefrykt for Allah. Deres reaksjon var ikke bare ytre handling, men en indre sannhet som fylte deres hjerter med gudsfrykt og hengivenhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah utvelger hvem Han vil blant sine skapninger, og Hans nåde er ikke begrenset til én slekt eller ett folk – profetene kom fra ulike ætter, noe som viser islams universelle budskap.
• Sann gudsfrykt og kjærlighet til Allah manifesterer seg i handling – som å falle i sujud og gråte av ærefrykt når man hører Allahs ord.
• Gråt av frykt for Allah er en ærefull egenskap som profetene hadde, og den er en kilde til styrke og renhet for hjertet, ikke svakhet.
• Å lytte til Koranen med oppmerksomhet og ydmykhet er en dør til å motta Allahs veiledning og nåde.
• Dette verset oppmuntrer oss til å etterligne profetenes eksempel ved å være lydhøre overfor Allahs åpenbaring og la den påvirke våre hjerter og handlinger i hverdagen.