Sure Al-Baqara — Vers 225

Forklaring av enkeltord:

• اللَّغْو (Al-Laghw): Det som blir sagt uten overlegg eller hensikt, som ord som glir ut av munnen uten at man mener dem som en ed.
• يُؤَاخِذُكُمْ (Yu'ākhidhukum): Å holde noen ansvarlig eller straffe dem for noe.
• كَسَبَتْ قُلُوبُكُمْ (Kasabat qulūbukum): Det som hjertene har til hensikt og forsettlig har forpliktet seg til.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde gjør det klart at Han ikke vil holde dere ansvarlige for de edene som dere avlegger uten hensikt, som når noen sier "Nei, ved Allah" eller "Jo, ved Allah" i dagligtale uten å mene det som en reell ed. Slike utsagn er ikke straffbare, og det kreves ingen soning (kaffarah) for dem. Derimot vil Allah holde dere ansvarlige for det som hjertene deres bevisst har intendert og forpliktet seg til, når dere avlegger en ed med full overbevisning og så bryter den. I et slikt tilfelle må man sone for eden. Allah er tilgivende overfor sine tjenere som vender tilbake til Ham i anger, og Han er mild og tålmodig, idet Han ikke haster med å straffe dem som synder, men gir dem tid til å angre og rette opp sine feil.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Allahs nåde og barmhjertighet er omfattende, ettersom Han ikke holder oss ansvarlige for utilsiktede ord, noe som viser Hans vennlighet mot sine tjenere.
2. Islam legger vekt på hjertets intensjoner, ikke bare ytre handlinger, noe som lærer oss å være bevisste på våre hensikter i alle forhold.
3. Verset oppmuntrer til å være forsiktig med eder og ikke avlegge dem lettvint, samtidig som det gir håp om tilgivelse for den som angrer.
4. Allahs egenskaper som "Al-Ghafūr" (Den Tilgivende) og "Al-Halīm" (Den Milde) inspirerer troende til å vende tilbake til Ham uten frykt for fortvilelse, og til å strebe etter å forbedre seg.