Sure Al-Anbiya — Vers 46

Forklaring av vanskelige ord:

• Nafḥah: En liten mengde, et lett berøring eller et lite pust av noe.
• Wayl: Et uttrykk for fortvilelse, elendighet og ulykke; en bønn om ødeleggelse over seg selv.

Tolkning av verset:

Hvis en liten del av Herrens straff så mye som berører disse vantro som håner og haster etter straffen, vil de umiddelbart utbryte i fortvilelse: "Ve oss! Vi var virkelig urettferdige." De vil innrømme sin urett og erkjende at de har gjort seg selv fortjent til denne straffen gjennom sin avgudsdyrkelse og fornektelse av sannheten som ble brakt av profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham). Denne erkjennelsen kommer imidlertid for sent, og den hjelper dem ikke lenger. Allerede i denne verden, hvis de opplever selv et lite glimt av den fryktelige straffen som venter dem i det hinsidige, vil de innse konsekvensene av sin fornektelse og angre, men angren vil ikke lenger være til nytte.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser Guds rettferdighet og barmhjertighet – Han sender ikke hele straffen med en gang, men advarer menneskeheten gjennom profeter og åpenbaringer, slik at de kan vende om før det er for sent.
2. Det minner oss om at ingen er tjent med å fornekte sannheten, og at anger og erkjennelse av egne feil må komme før dommen, ikke etter at straffen har inntruffet.
3. Verset oppfordrer oss til å være ydmyke og selvkritiske i vår tro, og til å erkjenne våre feil og søke Guds tilgivelse i tide, fremfor å vente til det er for sent.
4. Det viser at selv de mest staende vantro vil innrømme sin urett når de konfronteres med sannheten om Guds makt – dette er en påminnelse om at ingen kan unnslippe Guds rettferdighet, og at sannheten alltid vil seire.