Sure Al-Furqan — Vers 21

Forklaring av vanskelige ord:

• لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا: De som ikke håper på (eller tror på) møtet med Oss på dommens dag.
• لَوْلَا: Hvorfor ikke? / Burde ikke?
• عَتَوْا عُتُوًّا كَبِيرًا: De gikk langt i opprør og tyranni, og nådde det ytterste nivået av arroganse og vantro.

Tolkning av verset:

De vantro som ikke tror på oppstandelsen og ikke frykter møtet med sin Herre, sa i sin innbilskhet og hovmod: "Hvorfor blir ikke englene sendt ned til oss, slik at de kan fortelle oss at Muhammed er sannferdig? Eller hvorfor får vi ikke se vår Herre med egne øyne, slik at Han selv kan bekrefte hans budskap?" Dette var et tegn på deres enorme stolthet og selvforherligelse. De krevde å se Gud selv for å tro, noe som er en umulighet og en stor overtredeelse. Deres hovmod fylte deres hjerter og hindret dem fra å følge sannheten, og de gikk for langt i sitt opprør og sin vantro – en opprørskhet som nådde det høyeste nivået av ondskap og tyranni.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen skal bygges på Guds åpenbaring og fornuftens bevis, ikke på urimelige krav som å se Gud med øynene. Dette verset lærer oss at sann tro er å akseptere Guds tegn og budskap med et åpent hjerte, ikke å stille umulige betingelser.
2. Arroganse og hovmod er en av de største hindringene for tro. Den som er fylt av stolthet, vil aldri finne veien til sannheten, fordi hjertet hans er lukket for ydmykhet.
3. Verset advarer oss mot å etterligne de vantro i deres stahet og krav. Som muslimer skal vi være ydmyke overfor Gud og takknemlige for Hans veiledning, uten å kreve mirakler utover det Han allerede har sendt oss.
4. Det minner oss om Guds storhet og at ingen kan se Ham i denne verden. Dette skjer først i paradiset for de troende, som en spesiell ære – noe som bør fylle oss med håp og lengsel etter å oppnå Guds velbehag.