Sure Ash-Shu'ara — Vers 111

Ord og uttrykk i verset:

• الْأَرْذَلُونَ (al-ardhalūn): betyr de laveste, de foraktede, eller de ringeste blant folket. Det sikter til dem som hadde lave yrker eller lav sosial status.

Tolkning av verset:

Da profeten Noah (fred være med ham) kalte sitt folk til troen på én Gud, svarte de vantro lederne og de høyere klassene med forakt og arroganse. De sa: "Skal vi tro på deg, når de som følger deg bare er de laveste og mest foraktede blant oss?" De mente at de som hadde sluttet seg til Noah, var fattige, svake og av lav sosial rang – håndverkere, tjenere og andre som ikke hadde makt eller rikdom. De brukte dette som et argument for å avvise sannheten, fordi de trodde at sannhet bare kunne komme fra de mektige og ærefulle. De overså at sannhetens verdi ikke avhenger av hvem som følger den, men av sannheten i seg selv. Dette var et tomt argument, fordi profetenes budskap alltid har blitt møtt med slik arroganse fra de privilegerte, som nektet å underkaste seg sannheten fordi den kom sammen med de svake.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannhet og verdighet måles ikke etter sosial status eller rikdom, men etter tro og oppriktighet. De som følger profetene, er ofte de rene av hjertet og de oppriktige, uansett deres stilling i samfunnet.
2. Arroganse og stolthet er en av de største hindringene for å ta imot sannheten. De som forakter andre på grunn av deres sosiale rang, stenger døren til egen veiledning.
3. Islams styrke ligger ikke i antall eller makt, men i sannheten og oppriktigheten til dens tilhengere. Historien viser at de første troende ofte var de svake, men deres tro flyttet fjell.
4. Dette verset lærer oss å ikke se ned på noen på grunn av deres yrke eller bakgrunn, for ære hos Allah oppnås gjennom gudsfrykt og rettferdighet, ikke gjennom rikdom eller slekt.
5. Det minner oss om at vi må være ydmyke og åpne for sannheten, uansett hvem som bringer den til oss, for Allah velger sine budbringere blant menneskene, og Han ser på hjertene, ikke på ytre forhold.